Viggo-tragedien våren 1942

LØRDAG 21.FEBRUAR 1942
Skipper Ole Dyrøy på motorkutteren ”Viggo” lå ved Roaldbua i Einevika på Gåseid. Han ventet på flyktninger som skulle føres ut til  Hustruhamna på Valderøya. Herfra skulle de fraktes videre til Godøya i påvente av frakt videre til Shetland, trolig med motorkutteren ”Heland”. Møtetidspunktet var avtalt til kl. 03.00, natt til søndag.

BAKGRUNNEN
Det var Walle-gruppa i Ålesund som organiserte flukten. Lederen for gruppa var politimannen Thoralf Walle. Men Wallegruppa var infiltrert av to personer fra Rinnan-banden - ”Sonderabteilung Lola” - som Henry Rinnan var leder for. Denne gruppa var en del av det tyske Gestapo sin etterretningsvirksomhet. Rinnan hadde i oppdrag å rulle opp den største flyktningeorganisasjonen på Vestlandet. Infiltrasjonsframstøtet førte Rinnan og hans hjelpere til Ålesund. Det var tilsammen 29 flyktninger som skulle om bord i ”Viggo”. De fleste var fra Oslo-området, men det var også flere fra Ålesund og Sunnmøre. Disse lå i dekning i Ålesund og ventet på båt. To av disse var Bjarne Jenshus og Ingvar Ålberg fra Trondheim, som var Rinnan sine menn.

FLUKTEN
Gestapo kjente til datoen for flukten, 21.februar, men ikke fluktruta, og lå i beredskap. Straks englandsfarerne satte seg i bevegelse, skulle de skygges med bil og alle styrker skulle varsles pr. telefon. Slik regna de med å sirkle inn båten. Det skulle slåes til når alle var om bord. Tilfeldigheter gjorde at dette mislyktes. Bilen punkterte og kjørte i grøfta, og styrkene ble ikke tidsnok varslet p.g.a. låste telefonkiosker. Englandsfarerne ble forsinket av kontroller i Nørvasundet og på Gåseid, men kom seg om bord i ”Viggo”. I ly av nattemørket gikk ”Viggo” ut fjorden, tvers over skipsleia og inn Gjøsundet mellomValderøy og Vigra. Her gikk båten på grunn. Det tok tid å komme seg av grunna. Båten ble nå så forsinket at det var uråd å nå fram til møteplassen i Hustruhamna til avtalt tid. ”Viggo” måtte gjøre vendereis, og gikk tilbake til Ellingsøyfjorden. Den var tilbake ved Roaldbua i grålysninga. To personer gikk i land her for å skaffe mat og gjøre nye avtaler. For å komme bedre i skjul, ankret båten opp i ”Dødmannsvika” sydøst for Lerstadholmen. Fire ble satt i land ved ”Dødmannsvika”. Blant disse var Jenshus og Ålberg, som dermed fikk varslet Rinnan.

ARRESTASJONENE
Om morgenen 23.februar åpnet Gestapo maskingeværild mot ”Viggo”, og båten ble omringet av tyske patruljebåter. Rinnan og Hauptsturmführer Holach gikk om bord i ”Viggo”. Ankertauet ble kappet og båten ble slept ut til Ålesund der de som var om bord ble ført i land. Wallegruppa ble samtidig sprengt. I rådhuset ble englandsfarerne stilt opp sammen med kameratene fra land. I alt 52 personer ble arrestert i denne aksjonen.

ANKERET
Da ”Viggo” ble tatt i arrest og ført til Ålesund, ble ankerkjettingen kutta. I 1996 dro Paul Ørskog opp et anker med garna sine ved Lerstadholmen. Norris Stenseth som kjenner båten godt, har bekreftet at dette er ankeret til ”Viggo”. Ankeret ble gitt til Sunnmøre Museum i 2007.

ENGLANDSFARTEN
Englandsfarten hadde sitt utgangspunkt flere steder langs Vestlandskysten. Alt mens krigshandlingene i Norge fremdeles pågikk, la de første båtene av gårde. Om bord var ofte unge menn som hadde tatt del i kampene, og som ville fortsette kampen mot tyskerne sammen med de  allierte. Etter hvert som det ble klart at okkupasjonen kom til å vare, var det mange som dro ut for å være med på å bygge opp militære avdelinger i Storbritannia. Det var ofte såkalte eksportgrupper som organiserte overfarten. På grunn av at flere av disse ble avslørt av tyskerne, opphørte denne trafikken i 1942.

Fra da av tok Shetlandsbussene, nye, raske ubåtjagere, over som flukt- og kommunikasjonsmiddel mellom de okkuperte Norge og de britiske øyene. Med omlag 300 fartøy, fra robåter til fiskeskøyter, klarte mer enn 3000 personer å komme seg unna okkupasjonsmaktene. Men ikke alle nådde fram. Både uvær og angrep fra tyske skip og fly krevde sine offer: 16 båter totalforliste. 137 personer omkom.

M/K ”HELAND” OG KRIGEN
Fra november 1941 til slutten av februar 1942, gikk ”Heland” flere turer med flyktninger fra Sunnmøre til Shetland. Fra 1942 gikk ”Heland” inn i Shetlandsgjengens flåte av fiskefartøyer som opererte på norskekysten. Båten gikk med våpen og ammunisjonslast, eller fraktet Lingefolk og andre motstandsfolk fram og tilbake over Nordsjøen. I 1943 ble ”Heland” og de andre båtene avløst av moderne ubåtjagere bygd i Amerika - ”Hessa”, ”Hitra” og ”Vigra”.

“VIGGO”
Fiskekutteren “Viggo” ble bygd i Bjørkedalen i 1916 for folk fra Sande kommune. Båten fikk registreringsnummeret M 85 S. ”Viggo” var 40 fot lang, 13 fot bred, og hadde en motor på 14 hk. ”Viggo” hadde flere eiere. Ole og Johan Dyrøy kjøpte båten i 1938. Da fikk båten nytt  registreringsnummer M 47 B.

Følgende personer var om bord da ”Viggo” ble skutt av Gestapo på Trandum 30.april 1942:
Ole Dyrøy, skipper, Borgund, Ålesund.
Ole Kjeldsberg, Ålesund.
Bjarne Olsen, Ålesund.
Harald Dølerud, Oslo.
Kåre Angel Elgenes, Bolsøy.
Per Fillinger, Oslo.
Jacob Friis, Oslo.
Andreas Gjertsen, Oslo.
Leonard Godager, Oslo.
Arne Grønn-Disch, Tønsberg.
Alfred Larsen, Oslo.
Ole Lützow-Holm, Oslo.
Einar Mjølhus, Stavanger.
Leif Bye Nielsen.
Jesper Kjell Næss, Odal.
Birger Osland, Vermedal.
Magnus Tuntland, Hjelmeland.
Peter Young, Oslo.
Lars Dannevig, Oslo, ble slått i hjel under avhør på Misjonshotellet i Trondheim.

Disse ble fengslet:
Thora Borch-Nilsen, Oslo. Løslatt fra Grini etter 4 måneder.
Ruth Møller Hansen, Ålesund. Løslatt fra Falstad i mars.
Sigurd Evensmo, Oslo. Løslatt ved juleamnestiet i 1943.
Gustav Adolf Johnsson. Satt fri på Trandum p.g.a. svensk statsborgerskap. Døde seinere på Grini.