Nakkeprolaps symptomer, behandling og når man bør søke hjelp

En nakkeprolaps oppstår når en mellomvirvelskive i nakken sprekker eller buler ut og legger trykk på nerverøtter eller ryggmargen. Mange opplever sterke smerter i nakke, skulder og arm, noen får nummenhet, prikking eller kraftsvekkelse. Tilstanden kan i alvorlige tilfeller gi varige nerveskader dersom diagnose og behandling blir forsinket. God informasjon, tidlig vurdering og riktig behandling er derfor avgjørende for et godt resultat.

Hva er nakkeprolaps, og hvilke symptomer bør tas alvorlig?

En mellomvirvelskive fungerer som en støtdemper mellom nakkevirvlene. Når den ytre ringen svekkes, kan skivemateriale presse seg ut og irritere eller klemme nerver. Da oppstår prolaps i nakken, ofte etter mange års belastning, men noen ganger også plutselig, for eksempel etter et løft eller en brå bevegelse.

Typiske symptomer er:

– Smerter i nakken som kan stråle til skulder og arm
– Utstrålende smerter til hånd og fingre, ofte som en brennende eller skarp smerte
– Nummenhet og prikking i arm, hånd eller enkelte fingre
– Kraftnedsettelse i arm eller hånd, for eksempel at man mister grepet oftere
– Forverring ved hoste, nysing eller når hodet bøyes på en bestemt måte

Noen tegn krever rask legekontakt fordi de kan tyde på mer alvorlig nervepåvirkning:

– Tydelig kraftsvekkelse i arm eller hånd
– Problemer med finmotorikk, for eksempel vansker med å kneppe knapper
– Gangvansker, følelse av ustøhet eller trege bein
– Smerter kombinert med svekket kontroll over armer eller ben

Når slike varseltegn er til stede, bør pasienten vurderes raskt, ofte med MR av nakken. Bildediagnostikk viser hvilken skive som er skadet, hvor stort prolaps det dreier seg om og om ryggmargen er påvirket.

Konservativ behandling og når kirurgi blir aktuelt

Mange med nakkeprolaps blir bedre uten operasjon. Kroppen kan delvis bryte ned prolapsmaterialet over tid, og nerven får mindre trykk. Konservativ behandling har som mål å lindre smerte og holde pasienten mest mulig i aktivitet innenfor trygge rammer.

Vanlige tiltak i første fase:

– Smertestillende og betennelsesdempende medisiner
– Kortvarig bruk av muskelavslappende medisiner ved sterke muskelsmerter
– Tilpasset aktivitet: unngå tunge løft og brå bevegelser, men ikke full sengeleie
– Enkle øvelser og bevegelse innenfor smertegrensen, ofte veiledet av lege eller fysioterapeut

Fysioterapi kan være nyttig, men ved akutte, sterke smerter og tydelig nervepåvirkning venter man ofte til den mest intense fasen har roet seg. Mange opplever gradvis bedring i løpet av 612 uker.

Kirurgi vurderes typisk når:

– Smertene er sterke og langvarige, og vanlig behandling ikke hjelper
– Det foreligger kraftsvekkelse, økende nummenhet eller funksjonstap
– Det er tegn til påvirkning av ryggmargen (for eksempel gangvansker eller dårlig balanse)
– MR viser et prolaps som klart samsvarer med symptomene

Operasjonen som oftest brukes, er en fremre tilgang til nakken (anterior cervical discectomy). Kirurgen går inn gjennom et lite snitt på forsiden av halsen, fjerner skiven med prolapsmaterialet og erstatter den med et lite implantat som skal gro fast. Dette avlaster nerven og gir den mulighet til å hente seg inn.

Selve inngrepet varer som regel rundt én time. Fordelen med denne tilnærmingen er at musklene i nakken i liten grad skades, og mange kan reise hjem samme dag eller etter kort observasjon. For pasienter med lang reisevei anbefales gjerne en overnatting i nærheten.

Forløp etter operasjon, mulige komplikasjoner og rehabilitering

Når prolapsen fjernes og nerven avlastes, opplever mange at de utstrålende smertene i armen lindres allerede når de våkner fra narkosen. Nakkesmerter kan bruke lengre tid, ofte uker til måneder, før de roer seg. Bedringen skyldes både mindre nerveirritasjon og at muskulaturen gradvis normaliseres.

Vanlige og sjeldne komplikasjoner inkluderer:

– Liten blodansamling i såret, som kan gi ømhet og hevelse (relativt vanlig, men som oftest ufarlig)
– Infeksjon i operasjonssnittet, som er sjelden når rutiner følges
– Forbigående svelgvansker, ofte noen dager til et par uker
– Sjeldent kan man få stemmeforandringer, på grunn av nærhet til nerven som styrer stemmebåndet

De fleste pasienter får første kontroll via telefon cirka seks uker etter operasjonen. Stingene fjernes normalt etter 712 dager, enten ved klinikken eller hos fastlege.

Rehabiliteringen handler ikke om avanserte øvelser i starten, men om jevn og forsiktig aktivitet:

– Gå korte turer flere ganger om dagen i stedet for én lang
– Unngå tunge løft og arbeid med armene lenge over hodet de første seks ukene
– Vær forsiktig på glatt føre for å hindre fall og brå nakkebevegelser
– Langvarig stillesitting ved PC kan være greit, men med hyppige pauser for å bevege nakken

Generell trening starter ofte etter omtrent seks uker, avhengig av smerter og funksjon. Enkelte vil ha nytte av fysioterapi med fokus på styrke, stabilitet og ergonomi. Målet er å gjenopprette normal funksjon i nakken uten å provosere fram nye smerter.

Mange lurer på når de kan gjenoppta vanlig hverdag. For kontorarbeid er seks ukers sykmelding ofte tilstrekkelig. Ved fysisk krevende jobb kan perioden bli lengre. Seksualliv kan normalt gjenopptas når pasienten føler seg klar, så lenge man unngår posisjoner som gir brå eller ytterliggående nakkebevegelser.

For pasienter som opplever lang ventetid i offentlig helsetjeneste eller trenger en spesialisert vurdering, kan en privat nevrokirurgisk klinikk være et alternativ. Oslofjordklinikken Sandvika har erfarne nevrokirurger som undersøker og vurderer pasienter med nakkeplager, og kan tilby både utredning, MR-organisering og eventuell operasjon.

Mer informasjon om tilbudet finnes hos Oslofjordklinikken eller på sandvika.oslofjordklinikken.no.